Hvordan oppstår nordlys?
Nordlyset er en glød i den øvre atmosfæren, 100 til 300 kilometer over bakken. Det er sola som skaper nordlyset: strømmen av ladde partikler fra sola forstyrrer jordas magnetfelt, og elektroner suser ned langs feltlinjene inn i den tynne lufta nær polene, der de får oksygen og nitrogen til å lyse.
Fra sola til jorda
Alt begynner med sola. Den ytre atmosfæren til sola, koronaen, blåser hele tiden elektroner og protoner ut i rommet. Denne solvinden beveger seg vanligvis med 300 til 500 km/s og bruker derfor omtrent tre og en halv til seks dager på de 150 millioner kilometerne til jorda. Raskere strømmer og utbrudd kommer fram tidligere.
To typer hendelser gjør solvinden mye kraftigere:
- Koronamasseutkast (CME): enorme skyer av plasma som sola slynger ut, ofte sammen med et solutbrudd. Et raskt koronamasseutkast når jorda på én til tre dager og kan utløse en geomagnetisk storm.
- Koronahull: områder der magnetfeltet til sola åpner seg ut mot rommet og slipper ut en rask strøm av solvind. Fordi sola roterer én gang på omtrent 27 dager, kommer disse strømmene ofte tilbake fire uker senere.
Solvinden alene lyser ikke opp himmelen. Solvinden trenger jordas magnetfelt for å lede energien til riktig sted.
Jordas magnetiske skjold
Jordas magnetfelt strekker seg langt ut i rommet og danner en beskyttende boble, magnetosfæren. På siden som vender mot sola, presser solvinden magnetosfæren sammen til omtrent ti jordradier. På nattsiden blir magnetosfæren trukket ut til en lang hale, omtrent som en vindpølse.
Det meste av solvinden strømmer rundt denne boblen. Når magnetfeltet som solvinden fører med seg, peker mot sør, kan de to feltene kobles sammen, og energi strømmer inn. Energien lagres i halen på nattsiden og frigjøres i støt, såkalte substormer. I disse støtene blir elektroner akselerert til energier på noen tusen elektronvolt og skutt langs magnetfeltlinjene mot begge polene. Partiklene som skaper gløden, er altså for det meste elektroner fra jordas egen magnetosfære, satt i fart av solvinden, ikke partikler som flyr rett fra sola.
Hvorfor himmelen gløder
I 100 til 300 kilometers høyde er lufta ekstremt tynn, men det finnes fortsatt nok atomer og molekyler som elektronene kan treffe. Hvert sammenstøt løfter et oksygenatom eller et nitrogenmolekyl opp i en eksitert tilstand. Når atomet eller molekylet faller tilbake, sender det ut den ekstra energien som lys med en bestemt bølgelengde. Et neonskilt virker etter samme prinsipp.
Under omtrent 80 til 100 kilometer er lufta så tett at elektronene har mistet energien sin, og derfor har nordlyset en skarp nedre kant. Oksygen gir det vanlige grønne lyset og, svært høyt oppe, rødt. Nitrogen tilfører blått, fiolett og den rosa kanten på aktive draperier. Hvorfor hver farge dukker opp i sin egen høyde, forklarer vi i nordlysets farger.
Nordlysovalen og den magnetiske polen
Gløden dekker ikke hele polarhimmelen. Gløden danner en ring rundt hver geomagnetiske pol, polarlysovalen. En rolig natt er ringen noen hundre kilometer bred, og på nattsiden ligger ringen omtrent 20 til 25 grader fra polen.
Midten av denne ringen er den geomagnetiske polen, ikke den geografiske Nordpolen. I nord ligger den geomagnetiske polen omtrent 9 grader fra den geografiske polen, i det kanadiske Arktis utenfor nordvestre Grønland. Denne helningen forklarer mye:
- Yellowknife på 62° N og Fairbanks på 65° N ser nordlys omtrent like ofte som Tromsø på nesten 70° N.
- Selve Nordpolen ligger innenfor ringen og ser ofte mindre nordlys enn Nord-Skandinavia.
- Helt nord i Europa møtes den varme Golfstrømmen og ovalen, og det gjør Norge, Sverige og Finland til enkle steder å se nordlys fra.
Polarlyset oppstår i nord og sør samtidig. De samme feltlinjene ender i begge halvkuler, så polarlysovalene er omtrent speilbilder av hverandre. Den sørlige utgaven tar vi for oss i sørlyset. Live-kartet viser hvor ovalen ligger akkurat nå.
Hvorfor du kan se nordlyset lenger sør under stormer
Jo mer energi solvinden leverer, desto mer utvider ovalen seg mot ekvator. noxglim bruker en tommelfingerregel: en rolig natt når ovalen ned til omtrent 66° magnetisk breddegrad, og hvert trinn på Kp-indeksen flytter ovalen omtrent 2° lenger fra polen. Ved Kp 5 ligger kanten nær 56°, ved Kp 9 nær 48°.
En annen effekt hjelper også. Nordlyset er så høyt at du kan se det lavt over horisonten fra flere hundre kilometers avstand, selv når nordlyset ikke står rett over deg. Under en kraftig storm ser folk i Sentral-Europa eller sør i USA derfor toppen av nordlyset langt mot nord, ofte som en rød glød. Slik ble stormen i mai 2024 synlig helt sør til Spania og Florida.
Navnet og gamle fortellinger
Hva betyr aurora borealis? Aurora var den romerske morgenrødens gudinne, og Boreas den greske guden for nordavinden. Navnet betyr «nordlig morgenrøde», fordi et svakt nordlys lavt over horisonten kan ligne morgenens første lys. Navnet tilskrives vanligvis Galileo Galilei i 1619. Det sørlige motstykket heter aurora australis.
Lenge før fysikken fant folk sine egne forklaringer. I Finland kalles nordlyset revontulet, «revebål», etter en rev som virvler opp gnister av snø med halen. Noen samiske tradisjoner møter lyset med respekt og advarer mot å plystre eller vinke til det. I middelalderens Europa ble et rødt nordlys ofte sett på som et dårlig varsel.
Den vitenskapelige forklaringen tok form rundt 1900. Den norske fysikeren Kristian Birkeland ledet ekspedisjoner til det høye nord og simulerte nordlyset med en magnetisert kule i et vakuumkammer. Birkeland foreslo at ladde partikler blir ledet av jordas magnetfelt. Satellitter bekreftet de elektriske strømmene han beskrev, på 1960-tallet.
Ofte stilte spørsmål
Hva er nordlys?
Nordlys er en naturlig lysglød i den øvre atmosfæren, 100 til 300 kilometer over bakken. Elektroner som ledes av jordas magnetfelt, treffer oksygen og nitrogen der og får gassene til å lyse.
Hva betyr aurora borealis?
Aurora var den romerske gudinnen for morgenrøden, og Boreas var den greske guden for nordavinden, så aurora borealis betyr "nordlig morgenrøde". Navnet tilskrives vanligvis Galileo Galilei i 1619.
Oppstår nordlys og sørlys samtidig?
Ja. Begge skyldes den samme aktiviteten i jordas magnetfelt, så et nordlys i nord har som regel et motstykke i sør, omtrent som et speilbilde.