Gå til innholdet
Guide

Geomagnetiske stormer: hva en solstorm betyr for nordlyset

Skjematisk, ikke i målestokk: En voksende sky av solplasma når jorda, presser sammen magnetfeltet og skyver de grønne og røde polarlysringene rundt begge polene mot ekvator

En geomagnetisk storm er en kraftig forstyrrelse av jordas magnetfelt, utløst når et støt av solvind eller en plasmasky fra sola treffer magnetfeltet. NOAA graderer disse stormene fra G1 (svak) til G5 (ekstrem), som tilsvarer Kp 5 til 9. For deg som nordlysjeger betyr en storm at nordlyset flytter seg langt sørover, noen ganger over områder som bare ser nordlys noen få ganger per solsyklus.

Hva en solstorm er

«Solstorm» er et hverdagsord for flere typer aktivitet på sola. Bare noen av dem fører til nordlys:

  • Solutbrudd er plutselige glimt av stråling fra aktive områder rundt solflekker. Lyset og røntgenstrålingen fra et solutbrudd når jorda på omtrent åtte minutter og kan forstyrre radiosignaler på dagsiden. Et solutbrudd alene gir ikke nordlys.
  • Koronamasseutkast (CME) er skyer av milliarder av tonn plasma som sola slynger ut i rommet, ofte sammen med et solutbrudd. Hvis et koronamasseutkast er rettet mot jorda, kommer det som regel fram etter omtrent én til tre dager. Koronamasseutkast står bak nesten alle kraftige stormer.
  • Koronahull er åpne områder i magnetfeltet til sola som slipper ut rask solvind på 600 til 800 km/s. Disse strømmene gir som regel G1 eller G2 og kommer ofte tilbake etter de 27 dagene sola trenger på én rotasjon.

Hvor kraftig en storm blir, avhenger mest av magnetfeltet inne i skyen som kommer. Peker magnetfeltet mot sør, strømmer energi inn i jordas magnetfelt. Peker magnetfeltet mot nord, kan selv et raskt koronamasseutkast passere uten særlig virkning. Detaljene finner du i solvind og Bz.

NOAAs G-skala

NOAAs Space Weather Prediction Center graderer geomagnetiske stormer på en skala med fem trinn. Hvert trinn tilsvarer en verdi på Kp-indeksen. Hyppighetene er NOAAs gjennomsnitt for en solsyklus på elleve år:

  • G1, svak (Kp 5): omtrent 1700 ganger per syklus. Nordlys lavt over horisonten i Nord-Tyskland, Danmark og de nordlige delstatene i USA.
  • G2, moderat (Kp 6): omtrent 600 ganger per syklus.
  • G3, kraftig (Kp 7): omtrent 200 ganger per syklus. Nordlys ofte synlig over store deler av Sentral-Europa.
  • G4, alvorlig (Kp 8, inkludert 9−): omtrent 100 ganger per syklus.
  • G5, ekstrem (Kp 9): omtrent fire ganger per syklus. Nordlyset kan nå Sør-Europa og sør i USA.

NOAA bruker to skalaer til: R for radioutfall forårsaket av solutbrudd og S for solstrålingsstormer. Ingen av dem påvirker nordlyset direkte. Hvilken Kp-verdi som trengs for regionen din, forklarer vi i artikkelen om Kp-indeksen.

Watch, warning og alert

NOAA varsler stormer i tre hastegrader. Kjenner du forskjellen, slipper du mye venting i kulda:

  • Watch: en storm er varslet, som regel én til tre dager i forveien etter at et koronamasseutkast har forlatt sola. Varselet oppgir forventet G-nivå for hvert UTC-døgn. Planlegg, men ikke regn med det ennå.
  • Warning: en storm er nært forestående, for eksempel fordi en viss Kp ventes i løpet av de neste timene eller en sjokkfront fra et koronamasseutkast er like ved å komme fram. Sjekk himmelen og skyene.
  • Alert: terskelen er nådd, og stormen pågår nå. Er det mørkt og klart der du er, gå ut.

Romværsiden viser NOAAs gjeldende skalaer og aktive varsler, oppdatert hvert femte minutt. Som medlem kan du også få en e-post når et sted på huskelisten din blir grønt.

Solsyklusen og syklus 25

Aktiviteten på sola stiger og synker i en syklus på omtrent elleve år. Ved solminimum er det knapt solflekker på flere måneder. Ved solmaksimum er det mange, og med dem flere solutbrudd og koronamasseutkast. Samtidig bytter de magnetiske polene til sola plass.

Den nåværende syklus 25 begynte i desember 2019. NASA og NOAA kunngjorde i oktober 2024 at sola hadde nådd maksimumsfasen, og toppen strakte seg over 2024 og 2025. Syklus 25 ble kraftigere enn de fleste tidlige prognosene hadde ventet.

Årene etter et maksimum bringer fortsatt mange stormer. Store koronahull blir vanligere, og noen av de største stormene i historien skjedde i denne fasen, som Halloween-stormene i oktober 2003, to til tre år etter maksimumet i syklus 23. Stormer er også litt hyppigere rundt jevndøgnene i mars og september.

To ferske eksempler: mai og oktober 2024

Den 10. mai 2024 traff en serie koronamasseutkast fra en stor solflekkgruppe jorda, det ene etter det andre. NOAA erklærte en G5-storm, den første siden oktober 2003. Nordlyset ble sett over hele Europa helt ned til Spania og Italia, i USA helt sør til Florida, og på den sørlige halvkule over Australia og New Zealand. Mange la først merke til fargene på mobilbildene sine, fordi en svak rød glød er vanskelig for øyet å se. Hvorfor det skjer, forklarer vi i nordlysets farger.

Den 10. oktober 2024 nådde et koronamasseutkast som fulgte et kraftig solutbrudd dagen før, jorda og utløste en G4-storm. Igjen viste nordlyset seg over store deler av Europa og Nord-Amerika, og samme natt også som sørlys langt fra Sydpolen.

Begge nettene viser hva en storm betyr for deg: nordlysovalen flytter seg tusenvis av kilometer mot ekvator, og rødt blir den dominerende fargen. Men nettene viser også begrensningene. Der det var overskyet, så folk ingenting.

Virkninger på teknologi

Kraftige stormer påvirker teknologi, for det meste på måter som operatørene venter og forbereder seg på:

  • Strømnett: magnetfelt i endring induserer strømmer i lange kraftledninger. I mars 1989 forårsaket en storm et strømbrudd på rundt ni timer i den kanadiske provinsen Québec. Nettselskapene får nå varsler og kan redusere risikoen.
  • Satellitter: den øvre atmosfæren varmes opp og utvider seg, og det bremser satellitter i lave baner. I februar 2022 førte en svak storm til at rundt 40 nyoppskutte Starlink-satellitter gikk inn i atmosfæren igjen.
  • Navigasjon og radio: GPS kan bli mindre nøyaktig, og kortbølgeradio på polare flyruter kan falle ut. Under stormen i mai 2024 måtte GPS-styrte traktorer i USA ta pause midt i såingen.

På bakken utgjør en geomagnetisk storm ingen fare for helsa di. Mobiler, internett og hverdagen går som regel som normalt, og det viktigste du merker, er himmelen.

Ofte stilte spørsmål

Hva er en geomagnetisk storm?

En geomagnetisk storm er en kraftig forstyrrelse av jordas magnetfelt, som regel forårsaket av en sky av plasma fra sola eller en rask strøm av solvind. NOAA graderer stormer fra G1 til G5, tilsvarende Kp 5 til 9.

Når var det siste solmaksimumet?

Maksimumet i solsyklus 25 strakte seg over 2024 og 2025. Sterke stormer er fortsatt vanlige i årene etter et maksimum, så sjansene for nordlys langt sør holder seg gode en stund.

Er en geomagnetisk storm farlig?

Ikke for helsen din på bakken. Sterke stormer kan forstyrre strømnett, satellitter, GPS og kortbølgeradio, og operatørene får varsler slik at de kan forberede seg.